Lierbygda O-lag

Nyheter

Kunsten å arrangere ski-o i lavlandet

Dette var en sein høstkveld. Jeg var akkurat i gang med å planlegge årets jul. Vi drar til hytta og går noen korte skiturer, setter oss foran peisen og leser bøker jeg har på lageret mitt, tenker jeg. Det tradisjonelle rekeballet var for en gangs skyld skjøvet til neste år.

Da ringer telefonen. Hei, det er Sindre. Du husker vi snakket om å arrangere ski-o i Lierbygda! Nå har vi en flott mulighet, første helgen i januar, rett etter nyttår er det en ledig helg. Norgescup og greier! Fattern, dette må vi bare kaste oss over. Du kan være løpsleder og jeg legger løyper, dette fikser vi fattern. Av en eller annen grunn tenker jeg på Tordenskiolds soldater når jeg prøver å forestille meg hvordan det er å arrangere et ski-o løp. Få som jobber vettet av seg.

Jeg spør litt forsiktig, hvor da? På Eiksetra, selvfølgelig. Hmm, det er bratt der oppe tenker jeg for meg selv. Det er aldri nok snø så tidlig på året. Jeg husker når Maren og jeg gikk på skøyter på Løken og Vrangen en gang i romjula, perfekt skøyteis og akkurat nok snø til å komme dit på ski.

En uke seinere hadde Sindre innhentet tillatelse fra forbundet, så nå var det vanskelig å trekke seg.

Men hvem eier nå denne skogen? Kommunen kom med oversikt i en fei. Her arbeidet sannelig hurtigtoget. Sindre fikk til avtaler med nesten alle mark-eierne. Men det var noen få som ikke var så enkle å kommunisere med. Martin svarte ikke på telefon og han var helt sentral i forhold til løyper.  Jo jeg ringer Arne og spør om han kjenner Martin. Han kjenner jeg veldig godt, sa Arne, så da reiser vi dit på besøk en kveld for å overtale han om det fortreffelige med ski-o, og ski-o løyper i skogen. En time ble til både to timer og tre timer. Etter å ha fått med oss Liers historie fra 30-tallet og frem til nå var avtalen i boks.

Så var det en invitasjon som måtte på plass. Hva skal den inneholde mon tro? Hvor lange skal løypene være, vi har ikke begynt å kjøre opp noen spor enda.

Sindre kommer på at Lars fra Konnerud kan legge løypene, dette er noe han har greie på. Lars melder seg og nå er vi tre på laget.

Hvordan skal vi få kjørt opp løyper? Vi trenger noen som kan kjøre snøskuter og en skuter, ja helst to. Sindre overtaler Geir i Lierbygda til å kjøre skuter. Han jobber i kommunen og har adgang til skuter. Men vi må ha noen som kan lese kart og kjøre opp spor første gangen. Etter hvert får Sindre kontakt med Yngve fra Botne. Han har visstnok kjørt skuter før. Da er alt nesten i boks, vi trenger bare en skuter til Yngve også. Mye tid brukes til å finne skuter som kan leies. Finnes en i Lillehammer, men det er litt langt. Til sist kommer Helga på at Røde Kors må ha skuter. Noen telefoner seinere og jeg har kommet frem til Marius som nesten uten å nøle kan si at det er greit, må bare sjekke med noen sjefer først…

Lille julaften, 40 cm sement-snø, noe få cm med nysnø oppå dette. Litt i tøffeste laget for ski-o, vi trenger mer snø. 10, kanskje 15 cm så er dette i boks. Værmeldingen melder ikke om noen større mengder. Juledagen, det snør. Annen dag Jul, det snør enda mer, hjelp! Nå er det nok. Sindre tar en skitur ved Skimten hvor starten skal være og prøver å gå 100 meter utenfor løypene. Han bruker 15 minutter på å lage eget skispor utenfor den maskinkjørte traseen. Også løypemaskinen har problemer å komme frem. Vi må avlyse tenker jeg. Men man kan ikke avlyse uten å ha prøvd å kjøre opp løyper først.

Yngve møter opp 3. dag Jul for å kjøre opp løyper. Ikke noe problem, vi fikser dette. Han har kjørt opp løyper i 2 meter nysnø får jeg høre så da er ikke 1 meter noe problem. Han trenger kun skuter bensin: Stratos og Cola så ordner det seg. En time seinere kjører skuteren seg fast på nesten flat bakke. Vi graver en halvtime og der er skuteren i en månekrater. Opp kommer den etterhvert. Nå har vi prøvd, så da er det bare å avlyse. Jeg ringer Sindre, nå avlyser vi sier jeg, dette fikser vi ikke. Sindre foreslår at vi skal kjøre litt på jordene til Onkel Anders, da får vi endelig brukt kartet over Tronbergfjella til noe fornuftig. Jeg tenker litt skeptisk at dette blir triste greier; ski-o på jordene til svogeren. Yngve kaster seg over skuteren og begynner å kjøre på jordene. Svigerinna Greta foreslår at vi kanskje skal ring Rolf også for å kjøre på de jordene. Jeg tar en telefon og har plutselig dobbelt så mye plass å kjøre løyper på. Nå trenger vi bare en samlingsplass og en arena. Hva med parkeringsplassen til kirka og menighetshuset sier Sindre. Ja, alt er mulig tenker jeg, hvorfor ikke. Etterhvert tar jeg en telefon til Anton for å spørre om vi kan kjøre på jordene hans. Litt vrient fordi det er høsthvete der. Men han sier at det er  greit. Hva med å bruke Lier Bygdetun som arena? Jeg tar en telefon til Truls. Han er litt usikker men lar seg overtale, vi kan bruke Vivelstad gamle skole som varmestue. Til sist tar jeg en telefon til Hans som forpakter alle jordene rundt bygdetunet. Bare kjør der dere ønsker sier Hans – ski-o i lavlandet er i boks!

Værmeldingen så stygg ut hele uken på yr.no. På søndagen skulle det bli 20-23 minusgrader. Hvordan går dette, må vi avlyse på grunn av kulde?

Yngve kjører gjennom løypene mandag og tirsdag. Jeg bestiller stor løypemaskin til onsdag. Nils er på plass. Alt er i rute. Får tak i to bildekk hos bilopphoggeren for å slodde løypene. Løypene blir helt topp, fast og fine på onsdagen.

Helga ymter frampå at vi burde ha noen premier på dette løpet, det er tross alt meldt på over 100 løpere og det er norgescup. Jeg delegerer denne oppgaven til henne, hun pleier å ha sterke meninger om premier. Etter å ha sjekket opp hva vi har liggende av gamle premier ringer jeg til Helga: Disse kortstokkene vi ble påtvunget av orienteringsforbundet kan vi bruke dem? Nei, var svaret kontant. Så da var det bare å reise til vår nærbutikk Liertoppen for å handle premier.

Torsdag, nyttårsaften. Vi slapper av, Lars gjør jobben sin med løypene. Nå skal vi feire det nye året.

Fredag, nyttårsdagen. Geir begynner å kjører opp løyper. Lars og jeg skal henge opp poster. Men hvordan henger vi opp poster på et jorde med løssnø? EMIT har hatt noen berørings-frie poster men dem er visstnok solgt ut. Etter mye prøving å feiling finner Lars på at vi kan bruke sammenleggbare gartnerkasser fra Bama på høykant. Genialt! Dette fungerer utmerket. Vi begynner med å henge ut poster, litt seint på dagen, det er tross alt dagen etter nyttårsaften. Men hvor er løypene? Det viser seg at de 2 cm med snø som kom på nyttårsaften har gjort at mange av løypene har føyket igjen. Vi må gå opp løypene på nytt. Det begynner å mørkne. Vi er på etterskudd, det er enda mange poster som skal henges ut. Enda fler løyper har forsvunnet. Skal vi avlyse? Lars og jeg er enige om at vi begynner å miste kontrollen. En telefon til Sindre: Du må ta med deg GPS og hodelykt å gå gjennom alt sammen, løypene har føyket igjen. Sindre kommer, godt kledd, det er tross alt 15-16 minusgrader og en sur sno fra nord. Vi får hengt ut de siste postene innen det blir helt mørkt. Klarer vi dette eller skal vi avlyse? De alltid like hyggelige ordene fra Øystein Weltzien kommer frem i hukommelsen min «dere i Lierbygda er i hvert fall flinke til å servere kaker».

Ringeriksrennet på Nyttårsaften ble avlyst, men der er det alltid bikkjekaldt. Må vi også avlyse?

Lørdag, 12-13 minusgrader, fortsatt sur vind fra nord. Aasmund møter oss på Bygdetunet, hjelper til med alt som kan tenkes. Dette blir gøy! Kan man finne en flottere arena for ski-o? Løpet går som en drøm, hyggelige tilbakemeldinger. Speaker anlegget vi har lånt fra Konnerud kommer til nytta. Vognen fra Lier kommune er perfekt til speaker og resultat. En stor oljeovn varmer godt. Are var som alltid på plass med smøre-utstyret og tanker om livet. Christina fra Täby forteller at hun ikke har gått så kupert ski-o løp tidligere. Lars Hol Moholdt kommenterer til Liernett.no at han fikk brukt fysikken. Rasmus gjorde en salto foran arena som er godt foreviget av fotografer. Til og med Marianne Anderson deltok og gav de etablerte en tøff kamp med sin karakeristiske klassiske stil.  Maren og Helga gjennomfører en fin premieutdeling foran hovedinngangen til Heg gjestgiveri. Dopingkontrollører var der også, de ble tilbudt å være inne på gjestgiveriet og var fornøyde med det. Ja, vi får til og med servert kaker inne på Vivelstad skole. Ski-o er gøy når det meste klaffer!

Søndag kommer. Det var kaldt, 14-15 minusgrader men vindstille. Den ene tekstmeldingen etter den andre tikker inn: blir det løp? Jeg svarer: 13 minus og vindstille. Nå gjensto den siste utfordringen, skulle omprogrammeringen som ble gjort i Brikkesys klare å håndtere at en løpere gikk to etapper med samme EKT-brikke. Sindre hadde snakket med Asbjørn og han hadde gjort noen justeringer. Dataprogrammet fungerte glimrende. Største problemet var alle brikkene som ikke fungerte. Spesielt disse  røde, dem er det mange som har brent seg på. Liernett.no på plass, nå med video. Sindre kommenterer stafetten og helt plutselig er alt over. Da kommer Drammens Tidene, hva skal vi gi dem? Alle har reist hjem, jo noe om hvordan det er å arrangere ski-o. Hvor er Lierposten? Ja si det.

Nå i ettertid kan man spørre seg hva som kunne vært gjort anderledes. For det første tror jeg løypetraseene bør planlegges på sommerhalvåret når det er barmark. Hvor kommer en skuter fram? Hvor er det for bratt eller for tett? Vanskelige partier bør nok grovryddes etter avtale med skogeier. Traseene bør også kjøres opp tidlig og holdes ved like slik at det er mulig å holde dem åpne også hvis det kommer mye snø på kort tid. Men i bakhodet ligger det også at det er store sjanser for avlysning slik at det må være en avveining mot hvor mye ressurser man kan benytte med tanke på den usikkerhet det er å arrangere et ski-o løp. Dessuten bør man ha et bra system for EKT-brikkene, det er to utfordringer her, for det første slutter mange brikker å fungere i kulden og for det andre er berørings-frie poster gull verdt i et ski-o.

Uansett. Vel blåst og mange takk til Anders, Anton, Arne, Asbjørn, Aasmund, Eirik, Eldrid, Erik, Geir, Hans, Helga, Kari, Lars, Maren, Marianne, Marius, Nils , Ole Johnny, Rolf, Sindre,  Silje, Sverre, Synne,  Tone, Truls, Vidar og Yngve. Så da ble det ikke akkurat et arrangement som minnet om Tordenskiolds soldater allikevel.

Kart fra norgescupen i H-21 kan dere se som vedlegg. Velkommen tilbake!

2 Kommentarer til “Kunsten å arrangere ski-o i lavlandet”

  1. Lotte:

    Jeg er imponert over hva dere fikk til. Her kommer virkelig pågangsmot godt med.Artig lesing Ingemar. Gratulerer!

  2. Bjørn-Willy:

    Gratulerer alle sammen. Artig lesing for oss uinnvidde.

Legg igjen en kommentar