Lierbygda O-lag

Nyheter

Jukola 2006 – mitt liv som leiesoldat

I helgen var jeg med på det meget tradisjonsrike orienteringsarrengementet Jukola i Salo, Finland. Jukola arrangeres hvert år i Finland, og i år var turen kommet til Salo. Arrangementet deles inn i to løp, først Vendelakavlen for damer på lørdag formiddag og uttover, og så Jokulakavlen for menn (men også en betydelig mengde damer) fra lørdag natt til søndag morgen.

Mitt liv som leiesoldat:

I år stilte ikke Lierbygda eget lag, så jeg måtte leie ut mine tjenester til tullelaget Sturla-Lapplanders. Jeg skal nå prøve å beskrive hvordan mine opplevelser i tilknytting dette laget har vært, på en høyst subjektiv måte selvfølgelig.

Det startet nokså bra med at alle løperene klarte å komme seg med bussen da den dro fra Drammen Stasjon, noe enkelte av dem ikke alltid får til.
Problemene begynte først da vi skulle begynne å lete etter teltplass, ettersom vår klubbleder ikke hadde bestilt dette for oss. Vi måtte da finne en plass det så ut som ingen trengte, fjerne skiltet til klubben som hadde reservert plassen, slå opp teltet og håpe på det beste. Plassen tilhørte det finske laget Keravan Urheilijat, men det virket ikke som om de brydde seg.
Dette var forsåvidt ikke så farlig at jeg stusset videre over det, men det som gjorde meg betenkt var at da vi skulle hente lagsposen, fikk vi vite at laget ikke var registrert grunnet manglende betaling!
Således fulgte en vill ferd for å få skrapt sammen 140 euro på et kvarter. Vi fikk samlet det inn med et nødskrik og leverte inn registrering med to minutters margin på tidsfristen.

Med slike formaliteter som å melde på laget unnagjort var det tid for å gå igjennom løpsprosedyren.
Lagoppstillingen var som følger:

  1. Krølla Rusten (Hans)
  2. Lars Erik Bakke
  3. hr. Nagell (Marius)
  4. vetle Jansson (Even)
  5. Erik Haverstad (Eirik)
  6. sindre Svanberg (meg!)
  7. flua fjon (Bjørn)

Siden Marius var blitt dårlig byttet han etappe med Even.

Selve løpet:
Jeg opplevde selve løpet som litt av en opplevelse. Først som en litt dårlig timet opplevelse, ettersom tidene vi hadde beregnet i forhold med oppvarming og løpstid var mildt sagt langt ute på feil jorde.
Jeg våknet, spiste frokost, fikk beskjed om at det var litt forsinket, la meg til å sove en time, sto opp, varmet opp i en time og førti minutter, før jeg endelig fikk løpt ut.
Deretter skiftet opplevelsen til å bli en heller slitsom opplevelse. 9,3 km (pluss 50% ekstra i bom og dårlig veivalg) med en samlet stigning 500m blei tung å svelge når jeg hadde glemt å ta medisinen min.

Resultatene:
Jeg må egentlig si meg svært fornøyd med resultatet, i hvertfall sett i forhold til forventningene til et slikt tullelag. Det åpnet kanskje ikke så bra med at Hans ødela lykta si på første etappe (nattetappe) og kom i mål som løper over 1000-tallet, men etter det løp vi oss bare oppover og oppover før vi til slutt endte på en respektabel 470. plass.
En ganske artig notis er at vi slo store/seriøse lag som Asker-Fossum, Kongsberg og Løten.

Jeg har selvfølgelig tenkt meg til Jukola til neste år også, og enten det blir som leiesoldat eller som forkjemper for denne klubben, så gleder jeg meg veldig.
PS: hadde jo vært gøy å fått til et eget Lierbygda lag!

3 Kommentarer til “Jukola 2006 – mitt liv som leiesoldat”

  1. Helga:

    Høres ut som du har hatt en tur som gir deg minner for livet.

  2. Sindre AG:

    Det hadde jeg virkelig! Anbefales på det sterkeste 🙂

  3. Ingemar:

    Jeg er klar! Brikke og kompass ligger i sekken.

Legg igjen en kommentar